hits




Gårdsbruket

av Renathe Tangen

Hvordan kommer vi gjennom dette?

  • 01.03.2018 kl.15:40

God dag, alle sammen!

Ja, nå har vi gjort dette prosjektet så offentlig som vi bare kan, så nå er det ingen veil tilbake. Nå er det bare å jobbe like mye med hodet, som med beina. Vi vet jo lite om å løpe en maraton, men det vi vet er at de siste 15 kilometerne kommer til å bli en mental styrkeprøve. Nå er jo mental trening blitt superpopulært, og det er vist at dette kan gjøre oss mer effektiv og vi kan prestere bedre, og dette kan man gjøre ved å:

  • Stresse mindre - Pust! Rolige, dype drag, langt ned i magen. Tror du at du er supermann, så blir du også supermann. 
  • Visualisere - Vinn løpet i hodet ditt, hver gang du løper. 
  • Lage deg et mantra - "Jeg klarer dette", "Nå er jeg snart i mål"
  • Motivasjon - Det er råkult å ha løpt en hel maraton i Berlin, og overlevd.

"Champions aren`t made in the gyms, they are made from something they have deep inside them - a desire, a dream, a vision"

Akkurat nå er jeg syk, omgangssyken har innhentet meg for i år, jeg er ikke så mye syk, men nå er jeg hvertfall straks ferdig med denne dritten og håper at jeg er tilbake på trening i morgen. Yay! Jeg merker at jeg har vært en del stresset over denne maratonen, faktisk så stresset at jeg var på grensen til å ikke få puste på et tidspunkt, det ble plutselig veldig overveldende. Men der og da bestemte jeg meg for å slutte å stresse. Vi må bare gjøre vårt beste og satse på at det er godt nok til å få oss i mål. Så på søndag når Julia og jeg har planlagt et lang-løp (hvor lang denne runden jeg har funnet er, aner jeg ikke, det finner vi ut på søndag) skal vi i mål! Vi klarer dette! Det er råkult å ha løpt en hel maraton i Berlin og overlevd.

Følg oss gjerne på instagram:  running_sisters_norway

Vi har faktisk fått ordnet oss to sponsorer, så det blir supergøy når alt er på plass og vi kan presentere dem også. Hurra! Dette blir gøy!

 

Bilderesultat for running quotes

Viktig å sette seg høye mål, men dette er himmelhøyt!

  • 28.02.2018 kl.19:05

Det er ikke vanskelig å forstå at det å ha et mål å jobbe mot er både motiverende, inspirerende og genererer treningsglede. I vinter løp jeg og lillesøster Julia Rosa sløyfe løpet sammen, og ble i samme slengen oppfordret til å melde oss på loddtrekningen til Berlin Maraton. Vi hadde allerede meldt oss på Bergen City HalvMarathon 2018 og Rosa sløyfe løpet ble en del av treningen til dette løpet. Når jeg kom hjem fylte jeg ut søknaden til Berlin Marathon der jeg registrerte meg og Julia som et team. Det er enormt mange som ønsker å løpe dette løpet, og svært få plasser som blir loddet ut. Det skulle angivelig være lettere å vinne en million i lotto enn å komme med på Berlin Marathon

 

SÅ hvem tror dere fikk en mail i november der det stod GRATULERER, dere har vunnet to plasser til Berlin Maraton? Vi visste ikke om vi skulle juble, feire, le eller grine, men det vi visste var at vi heller skulle tippet lotto, neida, joda! Etter en liten tenkerunde så kom vi fram til at vi ikke kunne la sjansen gå fra oss. Det var bare å begynne å løpe, dette var også den julen vi kun fikk treningsutstyr til jul!

Haha, alt ligger til rette for at vi skal dra til Berlin i september, for å løpe 42 kilometer. 42!

Vi har også fått en sponsor, og det gleder disse to bergenserne veldig! Vi har også laget oss en instagramkonto, der vi deler både oppturer og nedturer. Å skulle løpe en maraton uten å ha løpt så veldig mye før, skal angivelig være gjennomførbart, og vi har ikke tenkt å gi oss! Vi håper at så mange som mulig vil følge oss på instagram running_sisters_norway for å se om en lærerstudent og en jordmor klarer å komme seg over målstreken i Berlin i september. Det er sinnsykt motiverende for oss å ha en heiagjeng enten det er ved målstreken i Berlin eller dere som føler oss via instagram. For er det noe som potensielt kan svikte oss på denne reisen, så er det troen på oss selv!

Instagram: running_sisters_norway

Juhu!

  • 26.01.2018 kl.14:34

Hei på deg!

Først må jeg bare si at For de som har Instagram, så er jeg litt mer aktiv der enn jeg er på bloggen for tiden.

Sjekk meg ut: Renathe1986

Dagene flyr her på småbruket, vi er opptatt med familie, jobb, trening og gårdsbruket. Alltid et oppussingsprosjekt på gang og alltid noen dyr å løpe etter. Nå er det sauene som stikker av flere ganger i uken. De er tydeligvis enormt sultne på kraftfôr, og står titt og ofte utenfor ytterdøren å breker. De vet hvem som gir dem mat. Problemet er bare at de ikke eier magemål. De spiser og spiser og spiser og spiser, enda de har et gedigent jorde å spise av, så foretrekker de at vi mater dem med både kraftfôr og høy. Jeg blir galen av de dyrene! En gang må de vel bli mett.

Jeg løper og løper. Tror jeg irriterer med mest over denne Berlin Maratonen, men tanken på å krysse mållinjen etter å ha løpt 42 km får meg til å fortsette. Det kommer til å bli fantastisk! I mellomtiden får jeg virkelig trent, masse. Det er jo veldig gøy, men det er også tidkrevende å trene så mye, men motivasjonen går både opp og ned. Det er helt normalt. Det er ikke mulig å være like motivert til hver eneste treningsøkt! Men det er gjerne de øktene jeg er minst motiver for, som blir de beste, og det er en fin tanke å ha med seg.

DIY: Tennbriketter

  • 05.01.2018 kl.18:16

I forfjor var jeg supergod på DIY prosjekter, i fjor, not so much. Jeg hadde tett og slett ikke energi etter jordmorstudiet og ny jobb, som krevde all min energi. Og det jeg hadde av energi vedlikeholdt jeg gjennom trening. Jeg er fortsatt sliten og det er fortsatt heftig å være nyutdannet jordmor, men jeg har hatt to uker juleferie, og har vært sykemeldt nå en uke pga min knekte arm. Så jeg kjenner energien så smått begynner å komme tilbake.

I dag laget jeg tennbriketter av bomullspads, bomullstråd og smeltet stearin fra lysrester. Veldig enkelt! Litt knot å knyte med en hånd, men det gikk, tok bare litt tid.

På rosene brukte jeg tre pads og to på de andre. Jeg smeltet stearinen i en pepperkakeboks oppi en kjele med vann, og dyppet de rullede padsene oppi. Når padsene var gjennomtrukket lå jeg dem til tørk på et bakepapir.

.

.

.

.

Kan nevne til slutt at brannvesenet sier det er OK å bruke disse i peisen hjemme, jfr en Facebook-gruppe med screenshot av svaret fra en brannmester.

Jul på fjellet

  • 04.01.2018 kl.17:32

Så var julen 2017 over! Vi feiret jul med familie på Geilo da vi hadde et stort ønske om en hvit jul, skiturer og slalåmbakker. Kidsa, mannen og jeg hadde skiskole to timer på lille julaften og jentene ble supergode på slalåmski. Jeg med min gipsede arm måtte ta det litt med ro, så jeg holdt meg i barnebakken med barna.

Gjett hvem som absolutt måtte ha juletre? Det var lillesøster og litt meg, så hun fikset juletre og vi tok det med opp. På bittelille julaften hadde vi juleverksted og flettet kurver, laget lenker og stjerner så vi fikk pyntet treet. Veldig koselig.

Noen synes det var veldig gøy å stå på ski, og mor synes det var artig at de hadde det så gøy. De var rimelig slitne etter noen timer på slalåm på formiddagen og langrennstur på ettermiddagen. Vi bodde rett ved lysløypen, så det var bare å skli rett ut i løypen.

.

.

.

.

Fine julegaver fikk jeg også. Jeg hadde ønsket meg løpesko og løpeklokke til jul, og det fikk jeg, så nå er jeg klar for både halvmaraton og maraton (sånn rent utstyrsmessig hvertfall). Og lysestakene som vi fikk av Mamma var superfine. Jentene var også veldig fornøyde med tilværelsen etter julaften. Hehe.

Godt Nyttår fra oss!

Lengter etter sol og sommer

  • 19.12.2017 kl.12:20

Åh, i dag ble jeg akutt syk etter sommer og sol! Det hjalp ikke på at jeg fant noen fine sommerbilder av terrassen vår i fjor. Kan vel ikke akkurat påstå at sommeren i år var så veldig fantastisk heller. Når skal vi endelig få innviet terrassen vår som har vært så og si ferdig i ett år. Det er alltid noen småting igjen, men jeg er enormt klar for sommerfest til sommeren igjen! Jeg gleder meg til sommerblomstene titter fram, men først vårløkene, som jeg plantet over alt i høst. Også har vi som vanlig store planer for hagen, men ting tar tid. 

 

Det ser ut som jeg må dra fram symaskinen i vår og sy meg flere sofaputer. Ikke at det er så mange dager jeg rekker å ta dem ut, før jeg må ta dem inn igjen. men uansett så er jeg veldig fornøyd med benkene som mannen har snekret. I vår må de få et nytt strøk hvitmaling.

             

Pallebordet mitt har blitt byttet ut med et svært spsisebord, som også knapt har blitt brukt. Jeg emigrerer snart til østlandet, der det er rom for sommerfester og grillparty på terrassen uten å måtte ha en beredskapsplan for regn. 

Pepperkakebyen 2017

  • 19.12.2017 kl.09:11

I helgen tok jeg med jentene til byn for å gå i Pepperkakebyen. Jeg har ikke sett pepperkakebyen siden den gang et hjørne på Galleriet var stort nok og Sentralbadet inneholdt vann, som man faktisk kunne bade i.

Byen var veldig flott, og mange mennesker har brukt veldig mye tid på å lage helt ville pepperkakehus, pepperkakekirker, fengsler, slott og hvem vet hva? Ungen gikk kjapt gjennom byen og fant noe som var enormt mye gøyere - rutsjebane! Så der ble det brukt mest tid kan man si.

.

.

.

Vi var også en kjapp tur innom julemarkedet på festplassen. Der var det enormt mye folk og ungene trodde de var på tivoli, for de ville bare ha sukkerspinn og kjøre karusell. Så de fikk de selvsagt lov til.

Vant designkonkurranse

  • 16.12.2017 kl.17:01

Nå er det seriøst et halvt år siden Ida vant en designkonkurranse på et Galleri i Bergen sentrum. Vi var på glassblåsing der en lørdag, og mens jentene ventet på tur tegnet de tegninger til en konkurranse der vinneren fikk tegningen sin blåst i glass. Ida vant selvsagt denne konkurransen og fikk være med å blåse tegningen sin i glass.

Det tok jo da 6 måneder før vi klarte å surre oss til byn for å hente den og damen der inne var mindre fornøyd med at det hadde tatt oss votter og vinter å komme innom. Men nå er den altså kommet hjem, og Ida er storfornøyd.

.

Årets julekort

  • 15.12.2017 kl.18:08

I 1883 ble det første postkortet i Norge postlagt, og hvert år siden, har vi nordmenn sendt postkort hver jul. Jeg synes det er en fin tradisjon å holde på, spesielt i denne digitale verdenen vi nå lever i. Jeg synes det er mye koseligere å få kort i posten enn en hilsen i innboksen eller veggen på Facebook. Så slå et slag for julekortene folkens!

I år tok vi bilder til julekortene hos fotograf. Alle hadde matchende julegensere og hundene fikk flott hodepynt. De firbente var lite fornøyd med finstasen, men de er to tålmodige sjeler. Noen som ikke var like tålmodige var kidsa, som prøvde å ta over hele regien på fotograferingen. Veldig flink fotograf, men det ble sånn passe dyrt, så neste år tar vi bildene selv. Haha!

Men nå er bildene postet, og jeg har sett og hørt at mange av dem har kommet frem til de fleste venner og kjære allerede. Så da kan jeg legge ut et bilde eller tre her også :)

God jul og Godt Nytt År, til alle mine 50 blogglesere 😂

.

.

Slår et slag for småfuglene

  • 14.12.2017 kl.10:49

Må innrømme at jeg har litt dårlig samvittighet etter at fire kjøttmeis avgikk med døden etter at vi hang opp et nett over hønsegården for å holde ute de eggstjelende skjærene! Kjøttmeis og blåmeis er jo så vakre, og nå prøver jeg å lokke dem tilbake med meiseboller og fuglenek, mest for min egen samvittighets skyld!

.

Helt krise!

  • 12.12.2017 kl.19:18

Denne julen skulle være den ultimate julen. Vi skulle feire på fjellet med snø og både nedover- og bortoverski og masse kos! Men så klarer fruen å skli på isen en fredagsfirmiddag og får litt vondt i håndkeddet. I helgen ble julekaker bakt, og kjøkkenet vasket. På søndagen var jeg innom treningssenteret å løftet vekter. Det var enormt lite lurt, for håndleddet ble vondere og vondere, og jeg måtte gi opp treningen. På mandagen stakk jeg innom legekontoret ved siden av helsestasjonen der jeg jobber, og de anbefalte å dra inn på legevakten å ta røntgen. Det hadde jeg jo ikke tid til på mandagen. Så vi dro inn i dag tidlig, og det var lurt, for da jeg våknet hadde jeg så grusomt vondt at jeg måtte ringe ned til mannen å be om assistanse!

Det endte med en gips på armen og sen ultimate julen svant hen. Jeg kjenner at jeg fortsatt er sur for at jeg sikkert ikke kan stå på ski, jeg har vondt, og mannen skal reise bort en uke mens jeg sitter enarmet og jævlig igjen her hjemme! God jul!

.

Mandagsgalskap på kjøkkenet

  • 11.12.2017 kl.16:21

Når mannen kjøper Nerf på tilbud til hele familien går det hardt for seg. Kulene fløy mellom stuen og kjøkkenet. Stemningsnivået var skyhøyt! Det var da det skjedde! Mor som stod med Nerfen ladet og holdt på å lage middag, da hun fikk en kule midt i planeten! Da var leken over... nesten... hevnen er søt!

Når en pepperkake baker...

  • 10.12.2017 kl.11:11

Det er noen uker siden vi bestemte oss for at i går, skulle vi bake. Så på fredagskvelden brukte jeg en halvtimestid på å lage pepperkakedeig og deig til kakemenn. Vi har alltid tatt den lettvinte løsningen med å kjøpe ferdig pepperkakedeig på Rema, men i år laget vi den selv. Det var absolutt ikke vanskelig, men definitivt lettere å kjøpe ferdig i butikken. Haha!

Ungene kom hoppende opp i sengen til meg i halv ti- tiden, veldig klare for baking.

Mens barna kjevlet ut pepperkakedeig til den store gullmedalje, konstruerte papsen et pepperkakehus helt i vår ånd, og mor stod på kjøkkenet å rørte i en kjele.

Vi fikk ferdig pepperkakehuset, laget strull, en svær boks med pepperkaker, to glass brente mandler og troikakonfekt. Så da gjenstår kakemennene, risbollene og de brune pinnene. Da er våre 7 slag i mål, om ikke veldig tradisjonelle slag.

Julemusikk i høyttaleren, snøen lavet ned og huset luktet fantastisk av pepperkaker og vi kunne kjenne julestemningen komme snikende.

.

.

.

Tar løpingen til nye høyder

  • 09.12.2017 kl.13:12

Det er jo ingen hemmelighet at jeg i november 2016 la om livsstilen min og begynte å trene. For å se en mening i denne treningen bestemte jeg meg for å løpe 5 km i under Bergen City Marathon i april 2017. Så jeg trente masse og motivasjonen var på topp. I februar følte jeg at målet med 5km var nådd da jeg løp den på under en halvtime på tredemøllen. Da bestemte jeg meg for å endre bestillingen min fra 5km til halvmaraton, 21km. Litt hårete mål, men de neste 7 ukene løp jeg som jeg aldri hadde gjort før! Jeg har aldri vært så motivert. Nå skulle jeg vise alle, spesielt de som mente at jeg ikke ville klare en halvmaraton, at de tok feil.

29.april løp jeg altså halvmaraton, og den følelsen når jeg løp over målstreken, husker jeg ennå. Det var helt fantastisk. Vonde knær og gnagsår, men for en mestringsfølelse!

Ved hjelp av utenforstående krefter ble Julia Og jeg, i oktober, oppfordret til å melde oss på trekningen av plasser til Berlin Maraton, et av verdens største løp med rundt 40.000 deltakere. Det var lettere å vinne i Lotto fikk vi høre.

Dere aner ikke hvor inderlig jeg angret på at jeg ikke hadde tippet Lotto, for vi ble trukket ut som to kjempe heldige deltakere til BERLIN MARATON. Så nå skal vi løpe maraton... i Berlin... i September. Vi skal hvertfall gjøre en innsats! Vi er langt ifra maratonformen, men alt går! Kanskje..

Heldigvis er det «bare» en runde. Og tenk så mye av byen vi får sett!

Det blir uten tvil et yrende liv, både før, under og etter løpet. Artister opptrer rundt løypen og folk heier! For en følelse!

Medaljen hadde blitt fin sammen med medaljen fra Halvmaraton, Rosa Sløyfe Løypet og Trolljegerprøven!

Så dere får bare følge med når gårdsfruen for fullt begynner å lete etter maratonformen i januar! Finner hun den?

Juleglede

  • 29.11.2017 kl.14:59

Jeg har nedtelling til jul nå, rett og slett fordi jeg gleder meg så ekstremt til å ha en uke ferie. Det har blitt mye jobbing etter sommeren! Så om 23 dager reiser vi til Geilo for å feire jul med mamma, lillesøster og hennes kjæreste.

Vi har bestilt noen timer med skiskole til oss og barna på lillejulaften. Vi begynte å stå på slalåmski i fjor og ungene elsker det. Lysløypen går rett forbi huset vi skal bo i, så det blir mye ski i julen. Jentene gleder deg veldig! Og jeg gleder meg til å bli god på ski. Pysa!

Familie, god mat, snø, ski, bål, pølser, kakao, sol = Julestemning.

Vi skal ta med oss spill og lillesøster har ordnet noen leker, og sammen med god mat, så blir det mye kos!

Jeg er nå ferdig med barnas pakkekalendere. Gavene er pakket inn og klar for å festes på kalendrene i morgen. Julegavene er ferdig. Vinduene er vasket og julestakene og stjernen er på plass. Nå kan juletiden starte!

Nedtellingen er startet!

Burpees, I hate you!

  • 13.11.2017 kl.20:53

Jeg skal nå dedikere et helt blogginnlegg til burpees. Jeg har et elsk-hat forhold til denne treningsøvelsen. Eller.... når jeg tenker meg om vipper det nok mer over til hatsiden av skalaen, ganske langt over også. Folk kan se lidelsen i øynene mine når jeg må gjøre denne øvelsen. Den kan bare ikke gjennomføres komfortabelt, men nå skal jo ikke trening være komfortabelt heller, men de der er bare jævlige. Det eneste positive er at det er digg når man er ferdig, men opptil flere ganger føler jeg at min siste time er kommet.

EN ting er jeg sikker på, og det er at jeg faen ikke skal la burpees ta knekken på meg. Næhei, det er bare ikke aktuelt. Så da er det bare å putte på war-facen, bite tenna sammen, si mange stygge ord og bli ferdig.

Jeg går på bootcamp om onsdagene, og den timen der gjør jo ofte både fysisk og psykisk vondt. Og jeg kan jo nevne at oppvarmingen gjerne består av feks 55 push ups, 55 knebøy og 55 BURPEES!

Øvelsen er knallhard! I en øvelse trener du både kondisjon, lår, rumpe, skuldre, bryst og armer. Gjennom knebøy og armhevinger trenes de store muskelgruppene, hjertet får jobbet og fettet forbrennes. Tanken er jo god.. Men det må ho finnes en bedre måte å gjøre det på!

Jeg utfordrer DEG til å 10 burpees så fort du kan akkurat nå. Og fortell meg hva du synes!

Helgehygge med selvskutt and!

  • 05.11.2017 kl.10:32

Jentene er bortreist i helgen. Og det er jo kjempe deilig. De koser seg glugg med hest og riding, snop, skal vi danse og Eva, og mor sitter hjemme som en duracell kanin på speed. Første tanken når man får vite at barna skal bort er at nå skal det slappes av. Det skal ikke skje en dritt disse to dagene. Jeg skal leke dovendyret og bare snuggle under dynen min så mye som overhodet mulig.

Jeg våkner lørdag morgen, altfor uthvilt, full av energi. Ingen barn å rydde etter, ingen som stiller 17 spørsmål i minuttet i det de hører at du går inn på badet, fordi døren knirket i ett tiendedels sekund. Bare total stillhet. Jeg rekker å savne barna i 5 minutter. Før jeg finner sofaen og Netflix. Og der blir jeg liggende ganske lenge. Til slutt ble jeg litt stresset og følte at vi burde vært veldig effektive nå som det bare var oss her, og jeg prøvde å få mannen med på litt oppussing. Han var like interessert i å pusse opp i helgen, som jeg er å se maling tørke, så det var bare å kaste inn håndkle, finne sofaen og se ferdig serien jeg holdt på med.

__________________________________________________________

Mannen fikset middag og jeg fikset litt vin og stuehygge. Tenk å kunne ha en ryddig stue i hele 48 timer! I dag kommer ninjaene hjem igjen og de setter garantert i gang operasjon «få alt som er på rommet, ut i stuen». Men alt går når man er forberedt!

.

.

.

Mannen hadde planlagt middagen i går! Vi hadde to andebryst liggende i frysen fra mannen var på jakt for er par måneder siden, disse skulle spises i dag. Jeg føler at jeg bidro litt, for jeg var den som måtte vise mannen hvordan man parterte denne fuglen. Jeg hadde tross alt gjort det et par ganger for ca.10 år siden.

Så andebryst ble det, med smørdampede wokgrønnsaker, appelsinsaus og potetbåter, og det var VELDIG godt! Jeg fikset desserten, det ble en pose freia sjokolademousse blandet med 2 dl melk, og noen timer i kjøleskapet. Haha!

Parkveld - Ryktet går!

  • 04.11.2017 kl.12:07

Forrige uke hadde vi spillekveld her, og endelig passet det for alle. 4 par var samlet i den lille stuen vår for litt mat, tyt og spill. Vi hadde det så kjekt! Ryktet går er jo tidenes morsomste spill. Minner litt om hviskeleken, bare i form av skrevne ord og tegninger. Det er helt vittig hvordan en ting kan bli til noe annet, spesielt når enkelte var helt overbevist om at nestemann umulig kunne gjette feil.

Spillet går ut på at man trekker et hemmelig ord som skrives på første arket i blokken. Så skal du tegne dette ordet, helst så forståelig som mulig, før permen sendes videre til neste mann som skal skrive ned hva den tror du har tegnet. Sånn går det rundt til blokken har vært innom alle. Sjeldent ender man opp med det riktige ordet til slutt, som for eksempel da jeg trakk Linn Skåber som mitt hemmelige ord. Hun endte opp med å bli bussjåfør. Bare se her:

.

.

.

.

.

.

.

.

Vi hadde det kjempe morsomt, og magemusklene fikk jobbet litt. Haha! Legger man på noen glass med vin, så blir det etterhvert enda morsommere. En veldig koselig kveld var det hvertfall!

A taste of Halloween

  • 30.10.2017 kl.21:25

Kidsa har endelig innfunnet seg med at det ikke blir noe knask eller knep på dem. Generelt så synes ikke jeg så mye om Halloween og ikke tror jeg at denne bygden er så ivrig heller. Og hvor kjipt er det ikke når barna gleder seg til å gå å be om snop og så treffer de bare på låste dører og sure tryner. Nei, da lar vi heller være.

Men da kjærringa var på butikken stod det et lite gresskar der med navnet vårt på. Så jeg kjøpte et og tenkte at ungene kunne få lov å skjære ut en side hver på gresskaret. De synes jo at jeg var VERDENS beste Mams, og kastet seg over gresskaret, tegnet, funderte og skjærte de vakreste (eller skumleste) ansiktene de klarte. Far engasjerte seg også. Gleden var megastor når minsten tente lyset og ansiktene lyste mot oss.

.

Fox lå så fint under bordet og lurte på hva vi drev med. Gresskar var ikke helt hans greie. Men han er alltid der vi er.

På onsdag er det Halloween disco i Grendahuset og ungene gleder seg veldig til det. Da kan de som vil, kle seg ut. Og de kan kjøpe seg det de har lyst på. Vinn vinn.

.

Jeg kunne jo ikke kaste innmaten fra gresskaret, så jeg prøvde meg på en gresskarpai. Alle spiser jo det til dessert på Thanksgiving. I 2015 feiret vi thanksgiving i USA, men jeg glemte hele gresskarpaien. Jeg har ennå ikke fått smakt på den, men den ser veldig god ut og den lukter digg krydderkake.

.

Nå nærmer det seg jul og jeg gleder meg veldig!

Når man prøver så hardt...

  • 29.10.2017 kl.14:30

Tenk dere en liten jente.

Alt hun håpet på var en som brydde seg om henne,

EN spesiell person.

Hadde hun i sitt hjerte.

Hun hadde et bilde på nattbordet,

I årevis.

Hun følte hun gjorde alt hun kunne for å få kontakt,

bare et smil, en klem, en tanke.

Kanskje var det bare tydelig for henne.

Håp.

Hun ble eldre og gav seg ikke.

Hun tok bussen på fotballkamper i sol og regn.

Kanskje personen ville legge merke til henne.

Hun ble lagt merke til.

Men hun ble aldri nummer 1.

Det var vanskelig for et lite hjerte å forstå.

Årene går.

Hun blir voksen,

Får sin egen familie,

Kunne ikke skjønne.

30 år med tanker og følelser,

Hjertet ble aldri helt igjen.

Nå er håpet ute.

Endelig kan den lille jenten finne ro.

Når man prøver så hardt...

  • 29.10.2017 kl.14:28

Tenk dere en liten jente.

Alt hun håpet på var en som brydde seg om henne,

EN spesiell person.

Hadde hun i sitt hjerte.

Hun hadde et bilde på nattbordet,

I årevis.

Hun følte hun gjorde alt hun kunne for å få kontakt,

bare et smil, en klem, en tanke.

Håp.

Hun ble eldre og gav seg ikke.

Hun tok bussen på fotballkamper i sol og regn.

Kanskje personen ville legge merke til henne.

Hun ble lagt merke til.

Men hun ble aldri nummer 1.

Det var vanskelig for et lite hjerte å forstå.

Årene går.

Hun blir voksen,

Får sin egen familie,

Kunne ikke skjønne.

30 år med tanker og følelser,

Hjertet ble aldri helt igjen.

Nå er håpet ute.

Endelig kan den lille jenten finne ro.

Endelig er helgen over...

  • 23.10.2017 kl.14:52

Nå er nattevaktshelgen endelig over, jeg kjenner på kroppen at jeg har kjørt tur-retur Osterøy-Voss tre ganger denne helgen. Jeg orker ikke å tenke på hvor mange timer jeg har tilbrakt i bilen. Herlighet! Men det er jo kjekt å jobbe på sykehuset også. Når jeg ikke har vært på jobb, har jeg sovet og ligget på sofaen å sett Real Housewives of Beverly Hills. Super underholdning. Haha! Middagen fikk jeg servert hele helgen. Heldige meg.

I dag stod jeg opp i 12-tiden og for å ikke sovne igjen måtte jeg jo finne på noe, så da begynte jeg å rydde litt. Vi har startet på et nytt oppussingsprosjekt her i huset. Om en stund kan dere få vite hva vi driver med ;) Vi har invitert venner til spillekveld her på fredag, det blir veldig koselig, og på lørdag vender vi snuten nordover, for da er det duket for barnedåp i Nordfjordeid. Denne uken kommer til å gå fort.

Resten av dagen skal jeg slappe av, før jeg skal prøve å komme meg ut på en liten joggetur senere i kveld :)

Før jeg ble mamma

  • 21.10.2017 kl.16:57

Før jeg ble mamma så snublet jeg aldri over leker eller glemte ord i en barnesang.

Jeg bekymret meg aldri om plantene var giftige eller ikke.

Bekymret meg ikke om dører var igjen eller om stikkontakter var sikret.

Før jeg ble mamma hadde jeg aldri blitt gulpet på, bæsjet på, bitt på eller tisset på.

Jeg hadde fullstendig kontroll over mitt liv, og tankene mine

og Jeg sov hele natten….

Før jeg ble mamma, holdt jeg aldri fast et gråtende barn, sånn at doktoren kunne sette sprøyte.

Jeg så aldri inn i tårevåte øyne som gråt.

Jeg ble aldri fasinert over en dårlig grimase, jeg listet meg aldri inn på et barnerom, bare for å se et barn sove.

Før jeg ble mamma holdt jeg aldri et søvnig barn, bare fordi jeg ikke ville legge det ned.

Jeg hadde aldri følt hvordan hjertet ble knust i tusen biter, når jeg ikke kunne stoppe smerten.

Jeg trodde aldri noe så lite kunne påvirke mitt liv så mye.

Jeg visste ikke jeg kunne elske noen så høyt…

Før jeg ble mamma hadde jeg aldri visst om nærheten man føler når man ammer sitt barn.

Jeg visste ikke om det spesielle båndet mellom en mamma og hennes barn.

Jeg visste ikke at noe så lite kunne få meg til å føle meg så viktig.

Før jeg ble mamma visste jeg mye, nå vet jeg mer…

Før jeg ble mamma hadde livet mitt betydning, nå betyr det mer…

Jeg visste ikke jeg kunne føle så mye før jeg ble mamma.

Du er den som har åpnet denne verden for meg.

-Mammaen din-

Vi må tilbake til forrige helg.....

  • 20.10.2017 kl.18:49

Jeg ligger jo som vanlig på etterskudd med bloggen, så vi må tilbake til forrige helg om jeg skal ha noe å fortelle. Men forrige helg leverte vi barna til mamma og dro til Bergen by for å spise middag med venner, se på Marit Voldsæter Show og sove på hotell. Vet ikke hva jeg gledet meg mest til... eller jo... å sove i hotellseng. Haha, det er det diggeste som finnes og jeg ville egentlig aldri forlate den sengen. Men det var verdt det for deilig tapas på Matbørsen med et vennepar etterfulgt av show på Ole Bull Scene.

Bra folk, morsomt show, god hotellseng! Perfekt dag!

Jeg er sjelden i Bergen sentrum, og spesielt ikke på kveldene. Men vi bor i en vakker by, og innimellom er det artig å være turist i egen by, vi ruslet i gatene, handlet litt julegaver og bare slappet av.

Jeg hadde bursdag søndagen, som ble feiret hos mamma med taco og oreokake. Tror mamma var redd for å glemme noen bursdager (det ble etterhvert veldig mange) så da fikset hun slik at hun fant seg en mann som hadde bursdag samme dag som meg, og i tillegg ødela 12-årsdagen min ved å gi meg en lillesøster i bursdagsgave. Så da klarte hun å ordne det slik at 3 av 6 personer hadde bursdag samme dag.

Flat kake OG lillesøster til bursdagen er 12-årsdagen sin det!

.

.

Tabbetryner!

  • 14.10.2017 kl.09:04

Jeg hadde tenkt å skrive et laaaangt innlegg om mannen og det han gjorde her om dagen. For menn er menn og vi kvinner liker når vi kan ta dem litt...

MEN ved nærmere ettertanke viser det seg at jeg ikke er helt så perfekt selv heller, så jeg får ta med en historie om hver av oss for å utjevne det litt...

For en uke eller to siden bestilte jeg noen Nike innesko til eldstemann på nettet og samtidig slo jeg til på tilbudet fra Skoringen når de solgte vintersko på tilbud, 2 for 1. Så da bestilte jeg noen Viking Goretex vintersko til begge jentene. De som kjenner meg godt vet at jeg er ganske økonomisk av meg (jeg må ha noen gener fra Sunnmøre et sted) og elsker gode tilbud. Og dette gjorde at jeg betalte 1100kr for to par sko, storfornøyd med kuppet. Altså, skikkelig fornøyd!

Pakkene kom samtidig og eldstemann prøvde sine innesko, som ikke passet, og minsten prøvde en av sine vintersko og heldigvis passet begge parene med vintersko til jentene. Eldstemann sine sko havnet i gangen med resten av skogjengen og den ene skoen til minstemann lå å slang rundt her. Resten av pappen stablet jeg sammen i et hjørne for å ordne med returen og rydde det bort dagen etterpå.

Når jeg kom hjem fra jobb, var all pappen borte og det var jo fint, men jeg kunne ikke finne inneskoene til Ida. Mannen hadde ikke sett gjennom pappen, men slengt haugen elegant på bålet. Det var de skoene, takk og lov at de andre hadde overlevd! Det var tross alt de dyreste.

Helgen etter skulle vi på en våt fjelltur og fant ut at ungene kunne gå med de nye skoene, for støvlene står selvsagt på skolen. Her i huset går vi ikke hjem i støvler når det regner, da blir det for enkelt når vi skal på tur. Det var da utfordringen dukket opp, vi fant kun den ENE vinterskoen til minsten.... Så begynte bilder av pappen og bålet å flimre inni hodet mitt... og vi begynte å forstå hvor skoen hadde havnet! Trenger jeg å si mer?

Så til meg da, jeg har det med å bestille ting til feile datoer eller flybilletter fra feile steder eller glemme å sjekke oss inn på fly og sånt. Det kan potensielt bli ganske dyrt det også. Som da når vi skulle til Paris og jeg bestilte billetter tur-retur Oslo istedenfor Bergen og vi måtte Kjøpe flybilletter til Oslo også. Noe som gjorde det dyrere for hele reisefølget. Eller da vi reiste til Polen med wizz air og jeg glemte å sjekke oss inn på flyet hjem (litt mannens feil også). Det ble også litt dyrt.

Men nå siste gangen var vi på vei hjem fra Bulgaria og skulle mellomlande en natt i Stockholm. Jeg hadde booket et rom på et hotell ikke så langt fra flyplassen. Flyet landet sent og halv 12 stod vi utenfor hotellet og skulle hente nøkkelen i en nøkkelboks. Nøkkelboksen var tom, klokken var nå rundt midnatt, eldstemann hadde omgangssyken og hadde spydd fra leiligheten i Bulgaria og hele veien til Stockholm, og regnet haglet ned rundt oss. Jeg ringte hotellet som ikke kunne finne bookingene vår. Fruen ble hissigere og hissigere og fant Etterhvert bookingbekreftelsen i mappen (jeg er utrolig organisert på tur) og så plutselig at jeg hadde booket rom på rette dato, men i 2018. $%#!$ Da var det ikke så kjekt å ta telefonen når damen i andre enden også hadde oppdaget generaltabben og ringte tilbake for å si at de var fullbooket.

Jeg googlet så spruten stod og fant et hostel like ved flyplassen, forhandlet meg til en super pris som inkluderte frokost. Lykken var meget stor når vi kom dit og fikk se at hostellet var laget til i et fly, en Boeing 747. Det var dritkult, og tabben var så godt som glemt. Det ble litt dyrere enn tenkt, men Det er aldri kjedelig på tur med oss.

Så sånn økonomisk sett er det nok jeg som har bidratt til det største underskuddet, men tilbud er tilbud og da er det ekstra kjipt å se tingene gå opp i flammer... Bokstavelig talt.

#checkthedate

#checkthecarton

When the beast is sleeping

  • 13.10.2017 kl.18:46

Det slår jo ikke feil... at med en gang hodet treffer sofaputen glir øynene sakte igjen og tar meg med på tur i drømmeland. Det er lek og moro fra morgen til kveld, alle er lykkelige... smilende... og så våkner man brått til en oppgitt stemme av en 6-åring som får kjeft for å ha ødelagt huset til 10-åringen på minecraft. Minecraft? Hva i alle dager er det? Idyllen er brutt og jeg er tilbake til en normal ettermiddag og kveld her på Gårdsbruket. Trøtt i trynet etter en powernap som kan ha vart ti minutter, to

Måneder, et år.... Det er like spennende hver gang, for ingen vekker et sovende monster! Aldri!

Ikke la dere lure av det hyggelige utseendet, det har en personlighet også!

.

#dontwakeupthemonster

Løp for livet!

  • 02.10.2017 kl.18:25

Etter at jeg løp min første halvmaraton i april i år, har jeg hatt en liten løpepause. For noen uker siden meldte jeg meg på Rosa Sløyfe Løpet, for å kickstarte løpingen igjen. I tillegg støtter jeg en veldig god sak som er senskader etter kreftbehandling.

Jeg har også meldt meg på Bergen City Halvmaraton igjen i april, med mål om ny personlig rekord. Målet skal være meget oppnåelig, med tanke på at jeg kun hadde 7 uker med effektiv løpetrening før forrige halvmaraton. Så det er det jeg skal gjøre på i vinter, løpe.

Akkurat nå jobber jeg med å bli frisk, formen har vært dalende i et par uker nå, og nå måtte jeg gi meg på tap. Jeg kjente på turen i går at formen ikke var på topp, men det må den være til torsdag, så jeg har inntatt sofaen.

Jeg er overhodet ikke flink til å være syk, jeg tror jo at når jeg er hjemme fra jobb så skal huset ryddes og vaskes, for det pleier jeg å gjøre når jeg ikke er på jobb. Men det går overhodet ikke, og det jobber jeg enda med å innse. Men nå har jeg fått Greys Anatomy på TV'en og mann og barn har dratt på Bygdekino uten meg.

På torsdag løper jeg for både farmor og svigermor som har kjempet mot brystkreften, og også alle andre som har kjent kreften på kroppen.

Høsten er kommet

  • 01.10.2017 kl.18:37

Nå har vi bergensere vært så heldig med været de siste to ukene og da glemmer vi hvilket vær vi vanligvis har her på Vestlandet i slutten av september/ begynnelsen av oktober. Nå er imidlertid finværet på hell og i går regnet det noe voldsomt, og vi prøver iherdig å komme i mål med Osterøytrimmens utfordring om å gå på 10 ulike fjellturer på Osterøy før 14.oktober, og man kan si at vi kom veldig sent i gang. Men både de voksne og barna er veldig motivert og i samme slengen drar vi med oss alle våre venner på tur, det er så mye kjekkere når vi er flere. Nå gjenstår 4 turer og det skal vi klare!

I dag gikk turen til Langetjønna. Vi brukte ca.2 timer til vannet med en del drikkepauser og kartlesing. Løypene på denne øyen er elendig merket og hadde ikke gutta vært god på å lese kart og fikk oss på rett kjøl, så vet jeg ikke hvor vi hadde endt opp. Haha!

.

Rart med det, men maten smaker sjelden så godt som den gjør på tur! Gode og Mette brukte vi en time ned fra fjellet, mens vi løp fra regnet. Det var mye vind, gløtt av sol og lite regn. De tre voksne, fem barna og tre hundene koste seg veldig!

,

.

DIY betongnisser

  • 28.09.2017 kl.12:35

 

Det er under tre måneder til jul, og hvis du vil gjøre som jeg gjorde for noen år siden, laget betongnisser, så kan du få fremgangsmåten her.

Jeg tror mannen grøsser innevndig hver gang jeg kommer med en ny ide, noe som er relativt ofte. Men han skal være glad han, at ikke alle prosjektene blir satt ut i live. Jeg klarer meg oftest uten hans hjelp, men det er jo kjekt å gjøre noe sammen, samtidig som jeg får litt hjelp, selv om ikke det skjer så ofte. I dette betongprosjektet kunne han bare hjelpe meg å ta bilder, da han er over gjennomsnittet redd for å bli skitten på fingrene..

Hvertfall så så jeg noen bilder av noen julenisser på en facebookgruppe, disse var laget i betong, og da fikk jeg akutt lyst til å sette i gang. Heldigvis hadde jeg allerede handlet inn betong til et annet prosjekt, som jeg også har satt i gang med. Kommer med bilder derfra også om det blir vellykket.

Det du trenger for å lage nissene er: Betong, jeg har brukt Adda sin tørrbetong fra MegaFlis, nylonstrømpebukse som du klipper beina av, gummistrikk, tau, vann, evt gummihansker. Klipp også av en bit på ca.2-3 cm øverst på nylonstrømpen, denne skal du bruke som luekant.

IMG_0294[1]

Jeg rigget meg til i kjelleren, satte opp strykebrettet, dekket det med diverse reklame og satte i gang med griseriet.

Bland betongen når du har funnet fram det andre du trenger. Jeg er ikke så flink til å følge oppskrifter, men det kan være lurt. Hvertfall bør ikke betongen være for tynn eller for tykk. Man må nesten prøve seg litt fram underveis. Jeg måtte spe på med mer betong da min var litt for fuktig.

Ta den første nylonstrømpen og fyll den sånn passe full med betong, dersom man tar for mye blir det vanskelig å lage nese, i tillegg til at det kan gå hull på strømpen. Strømpen skal forbli på nissen så det er viktlig å gnikke godt slik at den blir gjennomtrukket av betong.

IMG_0297[1]

Når du har en passe mengde betong i strømpen, så lager du nese på nissen. Da tar lager du en klump og fester en gummistrikk rundt.

IMG_0304[1]

IMG_0310[1]

Tre så på biten av nylonstrømpen som du klippet av tidligere, dander den pent i forhold til om du vil male øyne på nissen, eller om du ønsker at luen skal dekke øynene. Pass på at denne også blir dekket av betong gjennom nylonstrømpen.

IMG_0318[1]

IMG_0345[1]

Dersom du ønsker at nissen din skal ha en høy stålue, må du feste nisseluen til taket(eller noe annet som gjør at luen blir stående oppover) så den kan tørke slik stående. Jeg festet tau rundt en planke i taket i kjelleren, der er det ikke så høyt under taket.

IMG_0356[1]

Jeg valgte også å lage en med hengelue, som jeg satte til tørk i en eske, det renner gjerne litt vann ut av dem når de står til tørk.

IMG_0364[1]

IMG_0366[1]

Når nissene var tørre dagen etterpå, beynte jeg å male dem. Når de er tørre skal de få flytte opp i stuen.

IMG_0396

IMG_0398

 

Jeg måtte male et par dager etterpå, men det er viktig at det er et parti som ikke er malt, slik at betongen får kvittet seg med fuktigheten. Etter ca. 30 dager er den ferdig herdet.

IMG_0397

IMG_0399
IMG_0400

Nå har nissene flyttet inn i stuen, ser jo noen ting jeg må endre til neste gang. Blant annet å gnikke betongen enda bedre inn i strømpen, samt ha litt tykkere betong. Men da blir det nok veldig bra!

IMG_0435[1] IMG_0436[1]

Håper dere har lyst å prøve dere på nisser til jul. Lik gjerne innlegget under her om dere har tenkt å prøve eller om dere synes dette var artig! Det hadde jeg satt stor pris på!

Solnedgang

  • 26.09.2017 kl.20:54

Jeg sliter med det kne for tiden, noe som er utrolig kjipt! Derfor har jeg ikke fått trent som jeg pleier, noe som påvirker humøret veldig! Samtidig har jeg en stillesittende jobb for tiden, noe som er veldig uvant. Så når jeg kom hjem fra jobb i dag spratt jeg rundt på kjøkkenet. Mann og hunder så dumt på meg! Jeg hadde altfor mye energi som måtte ut.

.

Så etter middag var energibegeret fullt og halv 7 fant jeg ut at vi skulle på fjellet, hele familien! La gå! Så de kledde villig på seg, ungene var som vanlig enormt giret, og kom med et lettelsens sukk når jeg sa at vi ikke skulle gå like langt som sist. Mannen var ikke like giret, vel vitende om at våre fjellturer sjelden blir som planlagt og at det snart ble mørkt. Han så nok for seg alle scenarioene der kjerringen mener at vi straks er fremme, mens det ennå er en evighet igjen, og mørket kommer sigende på og ingen riktig vet hvilken vei vi skulle gått. Det er sånt som fint kan skje oss når vi er på tur.

.

Det ble en liten tur til Ramberget det vi fikk med oss solnedgangen. Lykkelige barn og lykkelig kone, livet er herlig! Vi gikk rett vei og kom oss ned før det ble mørkt til og med.

.

Les mer i arkivet » Mars 2018 » Februar 2018 » Januar 2018

gaardsbruket

31, Osterøy

Livlig sykepleier og jordmorstudent. Blogger om livet på gården, DIY prosjekter og familieliv

Follow

Design laget av
Silje Lien Design