Gårdsbruket

Altså.... I tre dager nå har jeg prøvd å ringe mamma... TRE dager! Den kvinnen er umulig å få tak i! Hva skjedde liksom?

Jeg synes det er enormt kjedelig å kjøre bil over lengre avstander og da ringer jeg ofte mamsen. I nødssituasjoner ringer jeg min kjære mann, men han svarer med enstavelsesord og gjør kjøreturene, om mulig, enda kjedeligere. I skikkelige nødstilfeller ringer jeg min bror. Han pusser opp hus og har en haug med unger, det blir jo aldri kjedelig å høre om!

Men tilbake til mamsen, hun har lært seg at man kan avslå telefonsamtaler ved hjelp av en hurtigtast på mobilen, noe som gjør avvisningen ti hakk verre. DER fikk du den i trynet liksom, en upersonlig tekstmelding uten noe kjærlighet eller emojier.

I dag tok hun endelig telefonen, kun for å informere om at hun var opptatt med dansing. Det er lettere å komme seg inn i Fort Knox enn å få 10 minutter på telefonen med mamma. Og jeg prøvde desperat å finne ut NÅR det passet, og vet dere når jeg fikk booket første ledige telefonsamtale? På ONSDAG kveld!

Alt er vel slik som det skal være, barna har blir voksne og er på vei ut av redet, da skal ho mor danse og løpe etter mannfolk. 50-årene er visst de nye 30-årene. Kjør på mams!